Bildet inngår i albumet Kiselgurfabrikken på Ims, Sandnes - I og ved Liavatnet ligger det noen spor etter en svært spesiell industrihistorie. Her ligger det steinmurer som ble bygget for å demme opp vatnet for så å skjære ut kiselgur, og rester etter fundamentene til fire master til taubanen som transporterte kiselguren ned til Ims.
Kiselgur er en lett og porøs leirliknende jordart som dannes ved at skall etter kiselalger avleires som sedimenter i tykke lag, særlig i innsjøer. Kiselgur har god evne til å ta opp væsker, har lyd- og varmeisolerende egenskaper, og derfor har vært mye brukt som isolasjonsmiddel, tidligere også i dynamitt. Kiselgur er forholdsvis sjelden, det er enkelte forekomster i Rogaland og på Sørlandet. Ellers kan nevnes kiselgurlagene under Berlin, og forekomster i Nord-Amerika. Kiselgurfabrikken på Ims var den største industrielle virksomheten i Høle fra 1890-årene og ei årrekke framover. Det ble tatt ut kiselgur flere steder i Liavatnet og Storavatnet. Etter at vannet var demt opp, ble kiselguren skåret ut og så tørket på bergene i nærheten. Fabrikklokalene på Ims bestod av mølle, tre tørkehus, lagerhus og brygge med sjøhus. Kiselguren ble transportert i taubane fra vannene og ned til fabrikken. Fabrikken ble siden flyttet, og mellom Lutsivatnet og Storavatnet (Forenesvatnet) ligger ruinene etter den siste fabrikkperioden. Kiselgurdrifta var på topp rundt 1890-årene og fram til første verdenskrig da den største driften tok slutt pga eksportproblemer.